Kåfjord
I Kåfjord er det anlagt tre kulturstier. I tillegg til Fotefar mot nord stien ved fjærbuene i Birtavarre, finnes en tilrettelegging av gruveanlegget i Ankerlia.og Spåkenes kystfort.
Fotefar mot nord: Fjærbuene i Birtavarre
Kåfjord kommunes Fotefar mot nord prosjekt er Fjærbuene i Birtavarre. Buene ligger på ei rekke langs strandkanten like ved E6 nord for Birtavarre.
|
Fjærbuene er små bygninger i strandkanten til oppbevaring av hugseråd og fiskeutstyr. Fotefar mot nord prosjektet beskriver hvordan det i sjøsamiske områder var vanlig med slike buer. Til forskjell fra det som var skikken i norske “naustområder”, har disse buene ikke rommet båter. På grunn av den tyske tilbaketrekkingen under andre verdenskrig, med påfølgende nedbrenning, er buene et av få eksisterende eksempler på sjøsamisk byggeskikk som er eldre enn 1940-tallet. De eldste av fjærbuene i allmenningsfjæra skriver seg fra 1800-tallet. |
|
|
Ei av buene hører til Holmenes sjøsamiske gård, som er Nord-Troms Museums hovedanlegg i Kåfjord. Buene ved fjorden og gården i dalen vitner om de allsidige ressursene i sjø, innmark, skog og utmark som sjøsamene høstet av. På grunn av den spesielle tilpasningen bosatte sjøsamene seg gjerne i frodige daler med lauvskog. |
|
Hele heftet kan lastes ned fra Fotefar mot nords hjemmesider.
Ankerlia
Fra Holmenes sjøsamiske gård kan man enten kjøre bilveien inn dalen eller følge en oppmerket sti til Birtavarre gruber. Man kan videre følge et oppmerket turstisystem opp til Sabetjohk på høyfjellet eller til fjellet Moskkugaisi.
|
Det første kjente malmfunnet fra området ble gjort i 1860-årene. Nye funn fulgte i 1890-årene, og grosserer C. Anker fra Fredrikshald fattet interesse for oppdagelsene. I 1898 lyktes Anker å få et engelsk selskap med på et samarbeid og Norwegian Copper Mines Ltd. ble stiftet med en egenkapital på £ 50000. Til tross for tvangsauksjoner og en brann som ødela alle bygninger i dagen i 1903, var gruvene mer eller mindre i drift helt frem til 1919. |
|
|
I Ankerlia er det satt opp to skilt. Ved parkeringsplassen har Kåfjord kommune satt opp et informasjonsskilt om gruvene. Her kan man lese at Ankerlia var administrasjonsstedet for driften i perioden 1898-1919. Fra Ankerlia går anleggsveier og stier opp til de forskjellige gruvene med eksotiske navn som 111-Sunrise, 115-Central og 117-Sunset. Inne på selve anleggsområdet er det satt opp nok en plakat som gjør at interesserte kan identifisere de ulike grunnmurene som rester etter smelteverk, boliger, brakker, kontor og butikk. |
|
Historisk sett er Birtavarre gruber nært forbundet med gruvene i Moskodalen i Nordreisa kommune, hvor det også er anlagt en kultursti. Gruveanlegget i Moskodalen gikk konkurs i 1907, og ble i 1917 kjøpt av Ankerlia gruver. Moskodalen gruver hadde ikke utstyr for bessemering, og skjersteinen derfra måtte fraktes til Ankerlia.
Gruveruinene i Ankerlia ble valgt til kommunens kulturminne under Kulturminnestafetten som ble arrangert i forbindelse med Kulturminneåret 1997.
Spåkenes
På Spåkenes, som ligger på grensen mellom Nordreisa og Kåfjord, ligger restene etter et tysk fort fra andre verdenskrig. Derfra har man utsikt inn Kåfjord, på den andre siden av fjorden kneiser Lyngsalpene og i nord ligger Arnøy, Nord-Fugeløy og storhavet.
|
Restene etter tyskernes anlegg er massive. Store bunkerser og kanonstillinger i betong ligger tett i tett utover sletta. Informasjonsskiltene gir en mangefasettert beretning om livet i skyggen av fortet. På plakatene kan man lese om da tyskerne kom til stedet natten til 28. august 1940. I den lille bygda økte befolkningen raskt med 2000-3000 mann. Tyskerne bygde sykehus på stedet, primært for tyske soldater og offiserer, men nordmenn fikk også behandling. Selv om tyskerne var okkupanter, fortelles det at livet heller ikke var lett for disse. Mange tyske soldater ønsket ikke å delta i krigen, og var sendt mot sin vilje til Norge. Tyskerne som var stasjonert på fortet oppførte seg bra, for trusselen om å bli sendt til Øst-fronten var reell. |
|
|
Videre kan man lese at alt ikke var idyll, selv om det etter hvert utviklet seg en viss toleranse mellom enkelte tyskere og lokalbefolkningen. Ved fortet var det opprettet en leir som først ble benyttet til forvaring av tyske fanger og desertører. Senere ble leiren brukt til å huse jugoslaviske, polske og russiske krigsfanger. Lokalbefolkningen måtte gå gjennom leirområdet for å komme til kirkegården, og på den måten må krigens lidelser uunngåelig ha kommet tett inn på livet. |
|
Et besøk på Spåkenes kan også by på andre opplevelser. Området er preget av et svært rikt fugleliv. For på best mulig måte å kunne beskue dette, er det satt opp et fugletittehus. Fra dette er det observert 60 ulike arter.
Galleri kulturstier Kåfjord
Her kan du ta en nærmere kikke på bilder fra noen av kulturstiene i kommunen.
Language
