Storfjord
Storfjord kommunes Fotefar mot nord prosjekt er Skibotn markedsplass. I tillegg finnes det tilrettelegginger i Steindalen, på Hatteng, Lulle i Skibotndalen og opp Bohlmannsveien.
Fotefar mot nord: Skibotn markedsplass
I tillegg til å være et av Nord-Troms Museums hovedanlegg er Skibotn markedsplass Storfjord kommunes Fotefar mot nord prosjekt. Markedsplassen ligger rett ved E 6 på tettstedet Skibotn.
|
Ved å lese heftet og besøke markedsplassen, blir man kjent med stedets arkitektur og hvordan livet artet seg på Skibotn, både under markedene og i periodene mellom preget av dagliglivets faste rutine. Markedsplassen var et møtested for kjøpmenn og kunder, nordmenn, samer, kvener og svensker. Fra slutten av 1800-tallet ble Skibotn også et viktig treffpunkt for læstadianerne i området. Selv om markedet i sin tradisjonelle form er et avsluttet kapittel, har læstadianerne fortsatt med samlinger frem til i dag og på den måten videreføres tradisjonen med Skibotn som møtested. |
|
Hele heftet kan lastes ned fra Fotefar mot nords hjemmeside.
Bohlmannsveien
|
Ved E6 nord for Grasnes er det laget en ny parkeringsplass. Her møter man det første informasjonsskiltet om Bohlmannsveien. Følger man veien opp siden på Falsnesfjellet, blir man kjent med historien om veien og Lyngenlinja. Videre opp Bohlmannsveien, som ender ved en rekonstruksjon av en mindre bunkers på 550 m.o.h., er det satt opp ytterligere fire informasjonstavler. |
|
Veien ble bygd av russiske, jugoslaviske og polske krigsfanger i løpet av høsten og vinteren 1944-1945. På informasjonstavlene kan turgåere lese at en finsktalende fange kunne fortelle at av 350 personer som ble satt til å jobbe med veien, overlevde bare 18. Det var ikke bare de umenneskelige arbeidsforholdene som bidro til de høye dødstallene. En av fangeleirene i Storfjord ble nemlig omgjort til utryddelsesleir bare uker før frigjøringa i mai 1945. Bohlmannsveien er for øvrig også kjent under navnet Blodveien.
Hatteng
Ved kirken på Hatteng er det laget en sti. Informasjonsplakatene langs løypa, til sammen over 30, er hovedsakelig om trær og blomster, men også dyre- og fuglelivet i skogen omtales på plakatene. Det er i tillegg gitt plass for informasjon om skogen som et sted for menneskelig aktivitet. Ressursutnyttelse illustreres gjennom informasjon om stammekvisting, ungskogpleie, skogreising og granplanting under lauvskjerm.
Lulle
|
Skogstien i Lulle ligger på en skogslette ved E 8 i Skibotndalen. Stien er svært godt merket med merkebånd. Det er satt opp i alt over 50 informasjonsplakater langs traseen. Mange av disse er produsert av Det Norske Skogselskap og omhandler trær, planter og dyr. Selv om dette er stiens hovedtema, er menneskeskapte inngrep i naturen viet oppmerksomhet. |
|
|
Ei av informasjonstavlene viser hvor restene etter ei tjæremile fra 1930-tallet finnes. Som kulturminne er også ei uthullet furu tatt med, et inngrep i treet som trolig er rundt 100 år gammelt. Formålet var å sjekke om treet egnet seg for hogst. Siden det ikke inneholdt tyrived som kunne supplementere stubbene under tjærebrenning, fikk det stå. Gammer som trolig ble brukt i forbindelse med utslåtter er det også reist skilt over. |
|
Steindalen
|
På vestsiden av Storfjord kan man fra Elvenes i løpet av en knappe to timers gåtur nå en brearm som faller ned i Steindalen. Breens lette tilgjengelighet, kombinert med at Troms Turlag har ei hytte ved Tverrelva, gjør at området lokker til seg mange vandrere. Fra Elvenes til Tverrelva er det drøye to kilometer, og i løpet av dette strekket stiger terrenget til 275 m.o.h. Langs veien opp til hytta er det anlagt en kultursti. Denne traseen er også ei gammel ferdselsåre til utslåtter i dalbunnen. |
|
|
De fleste informasjonstavlene som er satt opp her er produsert av Det Norske Skogselskap. Tavlene omhandler både trær, planter, fugler og dyr som påtreffes i området. I tillegg blir de som vandrer opp Steindalen kjent med samiske stedsnavn og deres betydning. Stedsnavn gjenspeiler både naturformasjoner, overtro og hendelser. Fieraht, som betyr rassted, og Gohpi, som viser til en fordyping i en fjellside, illustrerer hvordan naturformasjoner har blitt brukt til å betegne lokaliteter. |
|
Háldigoahti/Huldregammen indikerer hvordan troen på underjordiske har bidratt til navnsetting av landskapsformasjoner. Vuoimmastandievva/Kvilarhaugen er navnet på et naturlig hvilested på veien opp Steindalen. Ifølge informasjonstavla på dette stedet sies det at det alltid, selv på varme dager, er et friskt vindpust nettopp der.
Ved Riegádangeadgi/Fødesteinen fortelles det at det ble født et guttebarn i det 18. århundret. Moren var på vei tilbake fra utmarksslåtte i Steindalen, men nådde ikke hjem og måtte føde sitt barn i ly av steinen.
Galleri kulturstier Storfjord
Her kan du ta en nærmere kikke på bilder fra noen av kulturstiene i kommunen.
Language
